Back in O-town

Etter å ha vært syk og borte fra skolen en uke, var det et rent helvete å komme tilbake til skolen, siden det var min egen feil at jeg var syk, så i løpet av to dager måtte jeg ta igjen alle innleveringer, prøver og lekser, og det var IKKE lite. Da det var over hadde jeg noen chille varme dager med lite lekser. Jeg løp hver dag i central park i forrige uke og merket at formen var ikke helt som den en gang var. Så det må jeg jobbe litt med. På tirsdag møtte jeg Kristina på jobb og så var det shopping i soho. Vi gikk forbi en restaurant med masse paparazzi utenfor, så det var sannsynligvis en kjendis der inne. Paparazzine sa at vi burde ta av oss luene fordi da kunne man se det fine blonde håret vårt..ehh. På torsdag dro jeg og farsan til Norge! Det var en lang, men grei flytur. Det er så fint å reise med pappa fordi begge er så praktiske så det blir aldri noen problemer og ingen av oss prater for mye. Fredag morgen kl 11 landet vi og ble møtt på flyplassen av søsteren min som skulle til Stockholm to timer senere. Hun ga meg sørlands chips, detnye og en timbuktu cd, bedre velkomstgave kunne jeg ikke fått. Jeg dro rett fra flybussen til skolen og møtte alle de kjære vennene mine. Det var utrolig merkelig å komme til skolen hvor jeg tilbringte så mye av hverdagene mine i fjor og nå var jeg på så merkelig besøk. Utrolig nok føltes det ut som jeg bare hadde vært borte en uke. Etter tusen klemmer så dro Mariann og jeg til byen hvor vi ble møtt av Thea og Hanna. På Mucho Mas møtte vi Kristina og Gina, suprise! Vi glemte helt å betale så kelnern kom løpende etter oss, kleeint! De tok bind for øynene mine og stappet propper i ørene mine. Etter 10 forskjellige transportmidler endte vi opp hos Planke hvor enda fler ventet! Fredag 13 kunne ikke vært mer feil, jeg hadde en fantastisk dag! Lørdag morgen dro jeg til Finse, hvor onkelen min giftet seg. Det var det absolutt fineste bryllupet jeg noen gang har vært i og kommer til å oppleve. Neste dag var det for mye snø og for lite vind til kiting så jeg dro tidligere tilbake til Oslo en planlagt. Rett fra toget dro jeg til Ingrid A og der var SK, Rags, S og Matilde. Det var så utrolig merkelig fordi det føltes så hverdagslig. Det var akkurat som før jeg dro, ingenting er forandret og jeg føler hvertfall ikke at jeg har vært borte i 7 måneder. Om 9 timer reiser vi tilbake til nyc. Turen var alltfor kort, men kunne ikke vært bedre! Borte bra, men hjemme best!