Tuesday, February 24, 2009

Min første..

...donut! I dag dro Reya meg med til Dunkin Donut i lunsjen. Da jeg sa jeg aldri hadde smakt donut før, ble hun veldig sjokkert! Derfor spanderte hun en glasert brun og hvit donut på meg. Jeg må si at det er overvurdert, jeg vet om mange ting som smaker mye bedre. Men det var jo selvfølgelig godt.


Da jeg kom hjem fra skolen hadde mamma kjøpt en ordentlig shampo til meg, ENDELIG! Jeg har vært misfornøyd med shampon her i landet, merkelig nok, det er jo her den kommer fra. Jeg krysser fingrene for at jeg og Redken har god kjemi.

Kl sju var det middag på kjerka. Biff stroganoff and riskrem var på menyen. Vi var vel rundt 10 nordmenn, alle med forskjellige grunner til hvorfor de er her i NY. Det er alltid like koselig å mimre om fedrelandet. Jeg var, som alltid, den yngste. De fleste er mellom 20-30. Det var kjempekoselig, men jeg måtte hjem tidlig fordi jeg hadde et par timer med lekser å se frem til.

Thursday, February 19, 2009

Fashion Week

Nå er det fashion week her i byen, litt big deal! I går rundt 7 ringte Kristina og lurte på om jeg vill være med på et fashion show kl 8. Desverre måtte jeg takke nei fordi heldige meg hadde nemlig en supervanskelig biologi prøve om translation and transcription i dag, så jeg måtte pugge hardt og lenge i går. Hvis jeg hadde dratt hadde jeg sansynligvis strøket, fordi biologi high level er ikke akkurat lett. Det er så typisk og utrolig irriterende. Det er jo ikke akkurat ofte man får dra på fashion week i NY. Jeg krysser fingrene for en ny mulighet, jeg har jo tross alt venner med kontaker.
Btw:En ting jeg elsker med SoHo er at man kan finne de feteste ting på gata for ingenting. Ofte er det på gata og ikke i butikkene man gjør de beste kjøpene. På tirsdag kjøpte jeg meg for eksempel to par superfete solbriller for 50 kr. Mariann skal få det ene paret da! (bilde kommer)

Tuesday, February 17, 2009

Meant to be?


I vinterferien i februar i fjor så jeg Josh Hartnett på Houston St, Greenwich Village. Vi gikk rett forbi hverandre, med et sekunds øyekontakt, no joke!

I dag da Sofie, Julie og jeg gikk rundt i Greenwich Village, så jeg han igjen. De to stedene jeg så han på er kun et par kvartaler unna hverandre, så jeg regner med at han bor i området. At man ser samme person på omtrent samme sted på nøyaktig samme tid i året er ganske spesielt. Julie, Sofie og jeg ble ihvertfall enige om at hvis jeg ser han en gang til, betyr det at vi er meant to be! Så neste år må jeg nok reise tilbake hit i vinterferien og finne det ut!

Sunday, February 15, 2009

Back in O-town

Etter å ha vært syk og borte fra skolen en uke, var det et rent helvete å komme tilbake til skolen, siden det var min egen feil at jeg var syk, så i løpet av to dager måtte jeg ta igjen alle innleveringer, prøver og lekser, og det var IKKE lite. Da det var over hadde jeg noen chille varme dager med lite lekser. Jeg løp hver dag i central park i forrige uke og merket at formen var ikke helt som den en gang var. Så det må jeg jobbe litt med. På tirsdag møtte jeg Kristina på jobb og så var det shopping i soho. Vi gikk forbi en restaurant med masse paparazzi utenfor, så det var sannsynligvis en kjendis der inne. Paparazzine sa at vi burde ta av oss luene fordi da kunne man se det fine blonde håret vårt..ehh. På torsdag dro jeg og farsan til Norge! Det var en lang, men grei flytur. Det er så fint å reise med pappa fordi begge er så praktiske så det blir aldri noen problemer og ingen av oss prater for mye. Fredag morgen kl 11 landet vi og ble møtt på flyplassen av søsteren min som skulle til Stockholm to timer senere. Hun ga meg sørlands chips, detnye og en timbuktu cd, bedre velkomstgave kunne jeg ikke fått. Jeg dro rett fra flybussen til skolen og møtte alle de kjære vennene mine. Det var utrolig merkelig å komme til skolen hvor jeg tilbringte så mye av hverdagene mine i fjor og nå var jeg på så merkelig besøk. Utrolig nok føltes det ut som jeg bare hadde vært borte en uke. Etter tusen klemmer så dro Mariann og jeg til byen hvor vi ble møtt av Thea og Hanna. På Mucho Mas møtte vi Kristina og Gina, suprise! Vi glemte helt å betale så kelnern kom løpende etter oss, kleeint! De tok bind for øynene mine og stappet propper i ørene mine. Etter 10 forskjellige transportmidler endte vi opp hos Planke hvor enda fler ventet! Fredag 13 kunne ikke vært mer feil, jeg hadde en fantastisk dag! Lørdag morgen dro jeg til Finse, hvor onkelen min giftet seg. Det var det absolutt fineste bryllupet jeg noen gang har vært i og kommer til å oppleve. Neste dag var det for mye snø og for lite vind til kiting så jeg dro tidligere tilbake til Oslo en planlagt. Rett fra toget dro jeg til Ingrid A og der var SK, Rags, S og Matilde. Det var så utrolig merkelig fordi det føltes så hverdagslig. Det var akkurat som før jeg dro, ingenting er forandret og jeg føler hvertfall ikke at jeg har vært borte i 7 måneder. Om 9 timer reiser vi tilbake til nyc. Turen var alltfor kort, men kunne ikke vært bedre! Borte bra, men hjemme best!




Tuesday, February 3, 2009

ROCK AND ROLL HALL OF FAME



Etter å tilbragt en god time i burton butikken på lørdag, så jeg tilfeldigvis et skilt hvor de stod Rock and Roll Hall of Fame. Det så interessant ut så jeg tok en titt. Som så mange andre skjulte skatter her i byen, befant denne seg gjemt nede i en mørk kjeller. Helt uforberedt og uplanlagt befant jeg meg i byens, kanskje til og med landets feteste museum. Fra den lyse dagen der ute, var det som å komme til en annen verden. Rock and Roll Hall of Fame er et museum om rockens historie og de mest inflytelsesrike artistene. Først var det 15 minutters lang film, som gjerne kunne vært mye lenger. Så var det rom etter rom med bilder, musikk, filmsnutter og andre ting. Jeg tror vi var der i sikkert 3 timer, men jeg kunne gjerne vært der lenger.
Under: Det ekte interiøret til den berømte rockecafen CBGB som ble lagt ned i 2006. Noen av tingene hadde vært der siden 1920-tallet. Flere av de største bandene startet der, bl.a. Ramones og Blondie.



Det var en sånn opplevelse hvor jeg skulle ønske jeg ikke levde nå, men en annen tid. Museet fikk meg til å tenkte over hvor mektig og nyskapende musikken var på den tiden. Var musikken 'bedre' før enn nå? Før var musikken banebrytende og oppsiktsvekkende. Jeg kan ikke komme på noe musikk i dag som vekker spesielt stor oppmerksomhet. Jeg mener at det er ingen artister i dag som kan måle seg med Jimi Hendrix, Led Zeppelin, Rolling Stones, The Beatles og Elvis. Den seneste artisten som har borti det nivået var vel Michael Jackson, og se hvordan han endte opp.



Er du i New York, MÅ du besøke Rock and Roll Hall of Fame NYC! Det ligger på 76 Mercer Street, midt i SoHo shopping paradis. Butikkene rundt er alt fra Banana Republic og Armani Exchange, LF, til Burton, Quiksilver, DC og Replay.