The Real Dogtown

Noen har kanskje sett filmen Lords of Dogtown, den har egentlig ingenting med hunder å gjøre. Men det har derimot denne byen. Jeg synes ikke at kallenavnet til New York burde være The Big Apple, men Dogtown. Jeg tror ærlig talt det nesten like mange hunder som barn i denne byen, kanskje fler. I hver eneste park, er det en egen hundegård, kanskje til og med TO. I Washington Square Park er det faktisk en park for store hunder og en for små. Noen hunder ser ut som små rotter, no offence, eller jo egentlig. Og andre hunder er små hester. Anyway, jeg er helt fascinert over hundetoleransen her. Vi tok grundig feil da vi trodde at Arra (hunden vår) ikke ville funke i denne byen, så derfor lot vi henne bli hjemme i Norge.

Og du tror kanskje det bare er sjerner som har små hunder i sånne små Louis Vuitton vesker, men her er det like vanlig som kaffe!

Det er kanskje litt vanskelig å lese reglene her, men det står altså at man f.eks. ikke får lov til å være i hundegården uten hund.

Hverdagsliv

Mamma og jeg var en tur i central park for lese. Der er det faktisk ganske rolig. Noe som overrasket meg var at det var utrolig mye ekron der, de var heller ikke redde for mennesker.

Her er jeg på skoleklær-shoppping. Kleskoden er ganske streng, så jeg ender nok opp seende ut som en advokat på skolen. Under frakken har jeg altså på meg dressbukse og skjorte.

Pappa som jobber med et eller annet i stua.

Her har vi vært på løpetur i Central Park, fineste runden jeg noensinne har løpt hvertfall.

Vi var på besøk i Brooklyn. Mamma hadde glemt adressen vi skulle til, så pappa og jeg ventet på Starbucks mens hun dro hjem og hentet den. På bildet snakker jeg da med mamma.

The sound of New York

Når jeg tenker over forskjellene mellom Oslo og New York, er de mange og forskjellig, som f.eks lydene. Jeg sitter på rommet mitt i 6.etasje og øverste etasje og gjør lekser, så det er viktig at jeg konsentrerer meg. Men det er faktisk en liten utfordring. Hjemme er jeg vant til å jobbe i fred og ro, det er lite lyder. Mens her er det så vidt jeg vet ikke mulig å oppleve fullstendig stillhet, selv ikke om natten. Det er alltid biler som kjører forbi, noen tuter. Opptil flere ganger om dagen kan man høre sirener, enten politi- eller ambulansesirener. Mennesker som roper nede på gata. Litt lenger unna hører jeg støy fra en byggeplass. En gang iblant skjelner jeg et fly som flyr over og ganske ofte helikoptere. Alle disse lydene er bevis på at det er alltid noe som skjer utenfor.
Det er som de sier, New York is the city that never sleeps!

Først jobbe, så leke...

På tide at jeg skrev igjen kanskje?
Well, here we are then...
I går var vi på J&R og kjøpte oss litt av hvert av tekninske greier. Jeg fikk en meg en helt ny superfancy laptop (den heter da offisielt HP Pavilion dv9000) og en nydelig mobil, den er sånn som vi ser amerikanske ungdommer har på tv, men masse knapper. Jeg må jo prøve å passe inn litt ;) Jeg har desverre ikke fått brukt den så mye, fordi jeg har jo ingen nummer. Grunnen til det er at jeg ikke kjenner noen. Trist tanke.

Det er utrolig frustrerende å måtte sitte inne hele dagen for å skrive oppgavene jeg har fått fra skolen. Det hadde vært helt greit hvis det var på norsk eller et nivå jeg er vant til, men neiiida. La oss gjøre det så vanskelig som mulig for Anna ja! Fordi hun har det ikke kjipt nok som det er uten vennene. Mens jeg da sitter inne og sliter, er mamma og pappa ute å koser seg i solen.
Noen tenker kanskje, åå så heldig anna er, hun får bo på Manhattan, men jeg har egentlig ikke opplevd Manhattan så mye enda. Men jeg satser på neste uke!
På de små turene jeg har vært ute, har det vært HELT FABULOUS. Det er akkurat som man ser på film. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men bare forstill deg at jeg lever i en film, en litt kjedelig da (men bare forløpig):P Så jeg håper at snart skal livet her begynne :D

Noen bilder av the crib

Balkongen som vender ut mot West End Avenue.

Over: Venstre side av bildet er bygningen vår

Under: rommet mitt uten møbler

Førsteinntrykk

Vi har nå sovet 3 netter i den nye leiligheten, som foressten er kjempefin. Vi har desverre ikke fått noen møbler enda, så vi har sovet på gulvet, (ikke veldig behagelig). Men i dag skal vi etter planen skaffe diverse møbler og sånn.


Bildet----> viser vårt søte brownstone-hus. Vi bor i de to øverste etasjene.

Det er helt sykt varmt her, det MÅ være over 35 grader. Jeg prøvde å sitte å lese på takterrassen i stad, men det var rett og slett umulig. En ting som er uvant her, er dørhåntakene. De er som vi ser på film og tv, helt runde. Men noen ganger låses dørene automatisk og andre ganger ikke. Så i stad da jeg skulle gå inn etter 10 minutter (fordi det var så varmt) var jeg låst ute. Men heldigvis var mamma hjemme da.

Den eneste dumme tingen med bygningen vi bor i er at det ikke er heis, så hver gang vi skal ut og inn, må vi gå opp og ned 5 etasjer, og det kan være ganske tungt med mye ting å bære på. Menmen, tvungen trening er bare bra :)

Dagen før avreise

Akkurat nå er det nøyaktig 20 timer til mamma, pappa og jeg setter oss i taxien til Gardermoen. Det er en helt fantastiskgrusom følelse å vite at jeg om litt over 20 timer skal fly over Atlanterhavet til et annet kontinent og ikke komme tilbake på 1 helt år.

De siste dagene har jeg vært med venner og familie for siste gang på en god stund. Det har vært trist å si hadet, men det er sånn det skal være. Jeg gleder meg allerede til at noen av dem kommer på besøk om bare noen få måneder.

Jeg kan med stor glede meddele at jeg straks er ferdig med den vanskeligste boken jeg har lest i hele mitt liv. Jeg har lært mer av den boken enn jeg har gjort i hele år. Den heter altså Collapse og er skrevet av Jared Diamond. Jeg har fortsatt to bøker igjen jeg må lese før skolestart, men de er til gjengjeld mye kortere og lettere. Disse leksene jeg har fått fra skolen i NY er svært krevende, men jeg gleder meg til å faktisk måtte jobbe ordentlig hardt med skolen for en gangs skyld.

Neste gang jeg skriver er det fra min nye pc i NY!